Når du ser Big Ben over Themsen, får du virkelig følelsen av å være i London. Big Ben er med i britiske filmer som «Bridget Jones’s Diary», «Notting Hill» og «Love Actually», og ses best fra Themsens østbredde eller mens du spaserer over Westminster Bridge på vei til parlamentsbygningen.
Big Ben var opprinnelig navnet på den største av klokkene i tårnet. Klokka kalles også «the great bell», og veier over 13 tonn. Hver time slår den sine dype toner, som runger ut over hustakene og rushtrafikken i Londons gater. I dag brukes navnet Big Ben om både klokkene og selve tårnet.
Siden første gang klokka slo i juli 1859, har dens pålitelighet og betryggende lyd blitt et nasjonalsymbol på britisk standhaftighet. Etter solnedgang opplyses de fire elfenbensfargede urskivene slik at de er synlige på lang avstand. Kun i krisetider har urskivene forblitt mørke: I to år under første verdenskrig for å unngå tyske zeppelinerangrep, og om natten under annen verdenskrig for å villede tyske blitzpiloter.
Klokketårnet ble ferdigstilt i 1858, og er angivelig oppkalt etter Londons bygningsminister Benjamin Hall, som skal ha vært en mann av anselig størrelse. Tårnet er bygd i mur- -og kalkstein, og står i enden av parlamentsbygningen. Det er tegnet av arkitektene Charles Barry og Augustus Pugin i nygotisk stil. Tårnets klokke er den største med fire urskiver i Storbritannia. Hver skive er sju meter i diameter og består av 312 opalglasstykker.
Big Ben er et svært populært landemerke, men det er kun britiske borgere som kan få omvisning i tårnet via sin parlamentsrepresentant. Det kiler likevel litt i magen første gang man ser og hører Big Ben.
I juni 2012 ble Big Ben offisielt omdøpt til Elizabeth Tower, til ære for dronning Elizabeth IIs diamantjubileum. Men fortsatt kalles den som regel Big Ben.
Big Ben ligger sentralt i London. Nærmeste undergrunnsstasjon er Westminster.
