Whitstable Beach er en stor del av denne lille byen. Selv når du ikke ser bølgene, er det påminnelser om at du befinner deg ved havet overalt – fra suvenirene som selges rundt i byen til østersene som serveres på restaurantene. Her kan du tilbringe en ettermiddag med å slappe av i sola og rusle på stranden, og deretter se sola synke ned i havet mens du tar en øl på en av strandbarene.
Stranden er et sjarmerende småsteinparadis som patruljeres av måker og har rader med trehytter i bakkant. Den er viktig for Whitstables identitet, og er første stopp for de fleste besøkende.
Plask rundt i vannet og prøv deg på ulike vannsporter. Vindsurfing og seiling er populære aktiviteter her. Hvis du foretrekker å holde deg tørr, kan du gå en tur isteden. Når tidevannet er ute, kan du fange krabber på de store mudderflatene.
Gå østover langs promenaden og forbi havna for å komme til Tankerton Slopes. Her kan du ta noen flotte bilder av de fargerike strandhyttene, som er ikoniske symboler for dette stedet. Hyttene er i privat eie, og brukes som skifterom og som beskyttelse mot vind og sol.
Du kan også gå vestover fra Whitstable mot byen Seasalter, der alt er litt roligere. Veien hit er del av den lange gangveien Saxon Shore Way.
Kom gjerne tilbake til byens hovedstrand ved solnedgang. Når det er fint vær, samles folk på Old Neptun, en koselig pub ved stranden. Scener fra filmen Venus fra 2006 ble spilt inn her. Peter O’Toole ble Oscar-nominert for sin rolle i dette komedie-dramaet. Hvis du er sulten, kan du gå til en av sjømatrestaurantene i nærheten, eller kjøpe en pose med «fish and chips» du kan spise mens du ser på bølgene.
Sommeren er den travleste tiden på stranden, men det er også en del mennesker her om vinteren – om enn for andre grunner enn å bade. I de kaldere månedene har de grove bølgende hypnotisk effekt, og den grå himmelen og den folketomme stranden har en egen type melankolsk sjarm.
Whitstable Beach ligger ved havnen, i gåavstand fra de fleste stedene i byen.
