Parque Vidal ligger på det som er hovedtorget i Santa Clara, og parken er full av stemmene til familier på utflukt, musikere som spiller, og minner om stedets interessante historie. Kom for å kikke på folkelivet om dagen, og bli værende utover kvelden for å lytte til den levende musikken.
Leoncio Vidal og brødrene hans hadde stor innflytelse på både kulturen og infrastrukturen i Santa Clara, og de støttet bøndene som bodde på landsbygda rundt byen. I 1895 rekrutterte Vidal disse bøndene som mambises, eller geriljakrigere, for å kjempe sammen med ham i uavhengighetskrigen mot spanjolene. Som oberst i opprørsstyrkene ledet Vidal soldatene sine inn i sentrum, til denne store plassen, der han ble drept i mars 1896. Du kan se bysten av Vidal, som er en folkehelt i Santa Clara, i parken som bærer hans navn.
Et annet sted i parken kan du se en stor, sittende bronsestatue av Marta Abreu de Estévez, en rik velgjører i byen på slutten av 1800-tallet. Hun hjalp de fattige og ga bidrag til offentlige skoler, tjenester, eldrehjem og til og med en værstasjon. Mot nordøst kan du se den mest prominente bygningen ved parken, Teatro La Caridad, som Marta Abreu fikk bygget for byen i 1885. Prøv å få med deg en forestilling på denne scenen, der den store tenoren Enrico Caruso en gang opptrådte.
Få også med deg en statue til – El Niño de la Bota Infortunada, altså gutten med den uheldige støvelen. Statuen var ment å skulle spre glede på dette offentlige stedet, og den er en rørende avbildning av en gutt som frakter vann i støvelen sin til sårede og syke soldater. Den ble ironisk nok oppført til minne om den amerikanske borgerkrigen, ikke om noen konflikt på Cuba.
Om kvelden på torsdager, lørdager og søndager opptrer det ofte band i den store paviljongen eller utenfor teateret. Sett deg ned på en av benkene og lytt til kubansk, klassisk eller internasjonal musikk. Kikk ut over den bilfrie promenaden rundt parken mens du grunner over stedets historie. Frem til 1894 sto det et gjerde midt på promenaden. De hvite fikk lov til å komme innenfor, mens de svarte bare kunne gå langs utsiden.
