Da den blå broen først ble bygget i 1886, ble den innviet som Kaiser Wilhelm-broen. Det tok ikke lang tid før folk i Freiburg glemte det offisielle navnet og kalte den opp etter de særskilte blåmålte jernbuene: Stühlingerbrücke eller den blå broen.
I dag er broen offisielt omdøpt til Wiwili-broen, til ære for søsterbyen Wiwili i Nicaragua, men den karakteristiske blåfargen har den ennå. Den lyse blåfargen er en vakker kontrast til den røde mursteinen og de varme fargene som kjennetegner mye av resten av Freiburgs arkitektur.
Når du kommer fra togstasjonen og krysser broen kan du se buene som rammer inn Herz-Jesu-Kirche i den andre enden. Lei en sykkel og kryss broen sammen med de 10 000 andre som benytter seg av broen hver dag. Kikk ned på togene som passerer under broen og knips noen bilder på et av Freiburgs mest unike og fotovennlige steder.
Stopp også ved minnesmerket for deportasjonen av jødene fra Freiburg på 1930-tallet. Minnesmerket i bronse er utformet som en frakk glemt ved siden av broen. På broen er også et minnesmerke til Bernd Koberstein og Albrecht Pflaum, to hjelpearbeidere fra Freiburg som ble drept av nicaraguanske Contras under humanitært arbeid i Wiwili.
Broen er et av de mest populære møtestedene i byen. Studenter klatrer ofte opp på de 4 meter høye buene for å drikke øl og prate.
Den blå broen, eller Wiwili-broen, ligger vest i Freiburgs gamleby og forbinder området med resten av byen. Du kan gå hit fra den sentrale fontenen Bertoldsbrunnen på 11 minutter eller ta trikken på 9 minutter. Fra Freiburg-katedralen kan du gå hit eller ta trikken på 13 minutter. Broen er stengt for biltrafikk, men det finnes en sykkelparkering på den ene siden av broen. Begrenset parkering mot en avgift er tilgjengelig ved togstasjonen, og gateparkering er tilgjengelig i gatene mot vest. Broen er åpen døgnet rundt.
