Den statseide bygningen ble brukt som fengsel av Sovjetunionen under den kalde krigen, og det satt mange politiske fanger her. Fengselet er dessverre ikke lenger åpent for publikum, men du kan rusle langs Beeta-promenaden og se det forlatte fengselet fra utsiden.
Det var den russiske tsaren Nikolaj I som i 1828 iverksatte byggingen av det som skulle bli en festning. Det store bygget ble først brukt som batteri og brakker før det ble gjort om til et fengsel i 1920. Etter dette ble Patarei brukt som fengsel helt frem til 2004 – da det endelig ble stengt.
Frem til 2016 fungerte fengselet som et museum, og turister kom hit for å utforske de tomme korridorene og det falleferdige bygget. Det man da fikk se, var graffitidekte korridorer, nedslitte fengselsceller med plakater av alt fra popstjerner til politikere, fengselssykehuset og et bibliotek fullt av bøker. I fengselet fantes det dessuten et eget rom som ble brukt til å henge fanger i.
Selv om du ikke lenger kan gå inn i bygget, er det likevel spennende å studere det fra utsiden. Hvis du vil se fengselet, kan du følge den to kilometer lange Beeta-promenaden, som forbinder havnene Kalasadam og Noblessner.
Mens du ser på den gamle fengselsfestningen, kan du reflektere over alle de triste skjebnene som har satt sine spor i veggene. Under den kalde krigen satt mange kapitalistiske konspiratører fengselet her sammen med andre såkalte statsfiender, og de ble ikke behandlet bra. I dag står den gamle bygningen igjen som en uforglemmelig påminnelse om nazismens og Sovjetunionens ofre, men også som et symbol på motstanden mot disse forferdelige regimene.
Du finner Patarei fengsel og kystfestning langs Østersjøkysten, like utenfor Tallinn. Selv om det bare tar ti minutter å kjøre fra gamlebyen, føles det som om det ligger flere mil unna. Når du først skal besøke Patarei, kan du samtidig ta turen til Lennusadam sjøflyhavn, som er en del av Estlands maritime museum.
