Den skålformede fordypningen med konsentriske terrasser, som utgjør Moray-terrassene, er et gåtefullt eksempel på inkaenes landskapsarkitektur. Det ligner et gresskledt romersk eller gresk amfiteater, der terrassene kan ha blitt brukt for jordbrukseksperimenter.
Før du kommer frem, kan du ta en pause for å nyte terrassene på avstand. De kolossale terrassene anses som et av inkaenes mest fantastiske anleggsarbeider, og har minner faretruende om med de beryktede kornsirklene. Med Andesfjellene som bakteppe er terrassene spesielt vakre i regntiden når gresset er knallgrønt.
Terrassene er delt av flere trapper som du kan bruke til å gå ned mot bunnen. Lufttemperaturen kan variere med mer enn 15°C, med høyere temperaturer i midten og lavere temperaturer i ytterkanten. Det antas at inkaene brukte denne temperaturvariasjonen til å teste hvordan forskjellige avlinger vokste ved forskjellige temperaturer.
Når du går ned terrassene, kan du forestille deg hvor mye arbeid det var å bygge dem. Inkaene transporterte store mengder rik jord fra dalen for å gjøre de steinete skråningene til flate terrasser. Vanningskanaler ledet om vannet og ga næring til avlingene. Systemet var så effektivt at lokalbefolkningen fortsatte å dyrke avlinger på stedet frem til bare for noen tiår siden.
Gå rundt den store sirkelformede bunnen, som er mer enn 150meter under bakkeplan. Det er aldri oversvømmelser i dette området, selv ikke i perioder med kraftig regn. Det er usikkert om dette skyldes tunnelene under terrassene eller om det er et resultat av naturlig, porøs steinformasjon under overflaten.
Se etter seks ellipseformede terrasser som omkranser de sentrale terrassene. Du vil også se åtte terrassetrinn som du kan klatre opp på for å få en bedre utsikt over stedet.
Moray-terrassene ligger 46kilometer nordvest for Cusco, og kan nås med buss. Inngang er inkludert i Cusco-turistbilletten, som kjøpes av mange besøkende som vil utforske Inkaenes hellige dal.
