Det tradisjonsrike Torba-komplekset kan dateres tilbake til 500-tallet e.Kr., da romerne bygde murene til en militær utpost i nærheten av landsbyen Castelseprio for å motvirke en barbarisk invasjonstrussel. Vakttårnet står den dag i dag som et vitnesbyrd om castrums opprinnelige funksjon, videreført av gotere, bysantinere og longobarder og gjenstand for kontinuerlige endringer over tid.

Etter å ha vært en forsvarsfestning ble Torba et religiøst senter da en gruppe benediktinernonner bosatte seg der på 800-tallet og lot bygge klosteret og senere den lille kirken. I rundt syv århundrer bodde det avsondrede kvinnesamfunnet på dette stedet, og arven etter deres langvarige opphold er å finne i de hieratiske freskene i tårnet, som har en nesten mystisk aura over seg.

På 1400-tallet flyttet benediktinerne videre, og for Torba ble det starten på en periode med langsomt forfall som førte til at komplekset ble forvandlet til en gård, og på begynnelsen av 1800-tallet mistet det sin religiøse funksjon og gled gradvis inn i en tilstand av forfall som først ble avsluttet i 1976 takket være FAI. I dag har dette gamle stedet med en svært betydningsfull fortid (det var ikke tilfeldig at det i 2011 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste) fått nytt liv takket være de stadige funnene av relikvier fra Longobard-tiden, som bare er en av overraskelsene som klosteret - og området rundt, som er rikt på natur- og kunstskatter - kan by på for den som begir seg utenfor allfarvei på jakt etter interessante steder.