Katakombene til de hellige Marcellino og Pietro ligger ved den tredje milen av den gamle via Labicana, nå via Casilina.

I antikken ble et toponym kalt ad duas lauros (“ved de to laurbærene”), noe som indikerte en stor eiendom som tilhørte keiseren i tillegg til kirkegårdsområdet. Faktisk var laurbærene tradisjonelt sett busker som ble plassert ved inngangen til keiserlige landområder.

På dette stedet, der det siden 200-tallet hadde eksistert en nekropolis for Equites Singulares Augusti, keiserens vakt på hesteryggen, ble det i andre halvdel av 300-tallet anlagt en kristen katakombe med likene av en rekke martyrer fra Diokletians forfølgelse: først og fremst de hellige Marcellino og Pietro, som har gitt navn til katakomben.

Katakomben inneholder en stor mengde malerier som kan dateres til det tredje og fjerde århundre, og som delvis nylig er restaurert med laserteknologi. I den konstantinske epoken ble det monumentale komplekset som sto over katakombens grunn reist, bestående av en stor basilika i form av et romersk sirkus (kalt “circiforme”) forbundet med et mausoleum, sannsynligvis bygget av Konstantin til ham selv, men senere bestemt til å huse begravelsen til hans mor, Augusta Elena.

Helena ble oppbevart i en stor rød porfyrsarkofag, som i dag er utstilt i Vatikanmuseene.