Ratu Boko ligger ca. 3 kilometer sør for Prambanan-tempelet, på en bakketopp ca. 195,97 meter over havet. I motsetning til typiske gamle templer er Ratu Boko faktisk restene av et palasskompleks. Av denne grunn blir det ofte referert til som Kraton Ratu Boko. Ifølge en lokal legende var dette stedet en gang palasset til Ratu Boko, faren til Lara Jonggrang.

Ratu Boko-komplekset skal ha blitt etablert på 700-tallet av buddhistene Syailendra-dynastiet, og senere overtatt av de hinduistiske herskerne i Mataram. Dette maktskiftet resulterte i arkitektoniske og kulturelle elementer påvirket av både Buddhisme og Hinduisme.

Et av de viktigste funnene på stedet er Abhayagiriwihara-inskripsjonen, datert til 792 e.Kr. Den er skrevet med pranagari - et kjennetegn ved buddhistiske inskripsjoner - og forteller at kong Tejapurnama Panangkarana, som antas å være Rakai Panangkaran, beordret byggingen av Abhayagiriwihara. Navnet hans dukker også opp i flere andre historiske inskripsjoner, blant annet Kalasan-inskripsjonen (779 e.Kr.), Mantyasih-inskripsjonen (907 e.Kr.), og Wanua Tengah III-inskripsjonen (908 e.Kr.).

Begrepet abhaya betyr “fred”, og giri betyr “ås”, så Abhayagiriwihara kan oversettes til “et kloster bygget på en fredelig ås”. Under Rakai Walaing Pu Kombayoni (898-908 e.Kr.) ble klosteret omdøpt til Kraton Walaing.

I dag spenner Ratu Boko-området over et stort område og består av flere bygningsgrupper. Selv om mange av bygningene nå ligger i ruiner, er stedet fortsatt et viktig historisk landemerke med en rik blanding av kulturell og arkitektonisk arv.