Bosco skiller seg fra italienske hager, og selv om den passer inn i den arkitektonisk-naturalistiske tradisjonen fra andre halvdel av 1500-tallet, utgjør den et unikt fenomen som gir liv til et hermeneutisk labyrint av stillhet, hentydninger og illusjoner.

Skulpturene er fri for gjensidig perspektiv eller proporsjonale forhold.
Den klassiske roen viker for den manieristiske smaken for det bisarre og skaper, med sine gigantiske elementer, et foruroligende forhold til naturen.
Mange studier har forsøkt å løse gåten rundt denne lunden, som befinner seg i et grensesnitt mellom kunst, magi og litteratur, men hagen i Bomarzo er dømt til å forbli et sted fylt av sjarm og mystikk som gir opphav til historier og vekker fantasien hos hver enkelt besøkende.