Oppdag Napolis fascinerende historie, der fakta og fiksjon lever side om side

For omtrent tre tusen år siden gikk greske bosettere fra øya Rhodos i land i bukten ved foten av Vesuv. Her, på en høyde med direkte utsikt over havet og den nærliggende øya, etablerte de en handelsstasjon. Den nye bosetningen fikk navnet Parthenope, til ære for sirenen som forførte sjømennene med sin forførende sang utenfor øyas fortryllende kyster. Etter å ha forelsket seg i en av disse sjømennene, den samme utspekulerte Odyssevs som visste å motstå hennes sang, tok hun sitt eget liv, håpløs etter hans avvisning. Kroppen hennes ble begravd i bukten, som viderefører minnet om hennes yppige figur med de kurvede konturene.

Historiske fakta og myter smelter sammen i fortellingene om tilblivelsen av en av Italias eldste og mest fascinerende byer. Fra historien vet vi at på midten av 500-tallet f.Kr., under kampen om herredømmet mellom grekerne og etruskerne på den tyrrenske kysten, grunnla innbyggerne i den greske byen Cuma en større og mer solid by nedstrøms Parthenope og kalte den Nea Polis, eller “den nye byen”. Aldri har et navn vært mer passende for en by der det gamle og det moderne lever sammen hver dag i en evig nåtid. Den var gresk, romersk, bysantinsk, normannisk, fransk og spansk før den noen gang ble italiensk, men også litt arabisk, afrikansk og i nyere tid til og med amerikansk og asiatisk … Napolis tusen ansikter viser seg i hvert eneste hjørne av byen, som har bevart den urbane utformingen som ble vedtatt av de kumanske grunnleggerne i det gamle sentrum intakt. Under kirkene, palassene og gatene som samles i den tette bystrukturen, utfolder det seg en parallell by som aldri har vært helt forlatt, og som består av arkeologiske levninger, gater og tunneler som gjennom århundrene er gravd ned i den myke tufasteinen som utgjør dette urolige terrenget med vulkansk opprinnelse.

Vår reise for å oppdage Napolis grunnvoller starter fra Via dei Tribunali, som følger stien til Decumanus Major, hovedaksen i den gresk-romerske byen. Deretter kommer vi til Forum, hvis monumentale ruiner er bevart i de underjordiske delene av San Lorenzo Maggiore-basilikaen. Etter et stopp ved den underjordiske kirkegården til kirken som er viet sjelene i skjærsilden, åstedet for en makaber kult av de døde, kommer vi til den livlige Piazza Bellini, der en del av den greske muren fremdeles er synlig. I enden av Via San Sebastiano ligger klosteret Santa Chiara, som ble bygget på 1300-tallet på stedet der de romerske badene lå.