Turen begynner ved Largo de São Francisco da Prainha, et av de eldste områdene i havnesonen i Rio de Janeiro. Siden kolonitiden har torget vært et viktig rom for sirkulasjonen av slaver, frigitte menn og havnearbeidere, og har konsentrert en grunnleggende del av byens sosiale og økonomiske liv. På torget besøkte vi kirken São Francisco da Prainha, bygget på 1600-tallet. Tempelet er et av de eldste i Rio og vitner i stillhet om den svarte tilstedeværelsen, slaveriet og de urbane forvandlingene i regionen gjennom århundrene.

Vi fortsatte langs Olympic Boulevard, hvor vi observerte det ikoniske etnisitetsmaleriet av kunstneren Eduardo Kobra. Kunstverket representerer fem urfolk og tradisjonelle folkeslag, som symboliserer kontinentene: Mursi (Afrika – Etiopia) Kayapó (Amerika – Brasil) Kayin (Asia – Myanmar) Huli (Oceania – Papua Ny-Guinea) Supi (Europa – Sibir, Russland) Veggmaleriet forbinder urban kunst, menneskelig mangfold og den flerkulturelle historien til havneområdet.

Valongo Wharf, den viktigste inngangsporten for slaveriske afrikanere i Amerika. Millioner av mennesker gikk i land på dette stedet mellom 1700- og 1800-tallet. I dag, anerkjent som et UNESCOs verdensarvsted, er moloen et rom for minne, refleksjon og anerkjennelse av den afrikanske diasporaen.

Vi besøkte Instituto de Pesquisa e Memória Pretos Novos (IPN), som ligger på stedet der det har vært en gammel kirkegård hvor nyankomne afrikanere som ikke overlevde Atlanterhavskryssingen ble gravlagt. Stedet bevarer arkeologiske levninger og fremmer forskning og utdanningsaktiviteter som er grunnleggende for å forstå slaveriet i Brasil.