Inngang-billett som gir adgang til museets utstillingslokaler og midlertidige utstillinger, de to tårnene og festningsmurene.
I løpet av sin tusenårige historie har åsen som Castel Grande ligger på vært vitne til en rekke faser med bosetting, bygging og maktutøvelse: Bevis på dette inkluderer neolitiske bosetninger fra det 6. årtusen f.Kr., romerske garnisoner, de første festningsverkene fra det 4. århundre e.Kr., langobardenes og frankernes tilstedeværelse mellom det 6. og 8. århundre, samt biskopen av Comos residens i høymiddelalderen.

Det befestede anlegget som kan sees i dag, stammer imidlertid fra senmiddelalderen, nærmere bestemt fra 1200-tallet til slutten av 1400-tallet.

De sørlige bygningene på slottet, som i dag huser Det historiske og arkeologiske museet, var et område av avgjørende betydning som base for den militære garnisonen. I fredstid var slottets slottsherre stasjonert der, sammen med minst tjue infanterister som hadde til oppgave å vokte slottet. Castel Grande, som ofte fungerte som stasjon for garnisoner som ble sendt til Bellinzona i krigstid, var ment å være en uinntakelig festning: Kun de som fremviste et dokument med hertugens segl, fikk adgang til det befestede komplekset.