Groningen sentralstasjon, kjent som "Hoofdstation Groningen," er et betydelig transportknutepunkt og arkitektonisk landemerke i byen Groningen. Denne historiske stasjonen ble åpnet i 1896, og er kjent for sin fantastiske arkitektur, som blander nygotisk og renessansestiler. Et besøk til Groningen sentralstasjon gir en mulighet til å sette pris på den vakre fasaden, med utsmykkede detaljer, tårn og store vinduer. Innvendig fortsetter storheten med en romslig og forseggjort dekorert hovedsal, utsmykket med glassmalerier og intrikat flisarbeid. Stasjonen er ikke bare en viktig transportnode, som forbinder Groningen med andre større byer i Nederland og utover, men også et kulturelt og historisk landemerke. Det fungerer som en inngangsport til byen, og tar imot besøkende med sin slående arkitektoniske skjønnhet.

"Peerd van Ome Loeks" er en velkjent statue som ligger nær Groningen sentralstasjon, og fungerer som et elsket landemerke og et symbol på lokal folklore. Statuen, som oversettes til "Onkel Loeks' Horse" på engelsk, viser en hest i naturlig størrelse og er en hyllest til en kjent lokal historie om en mann ved navn Loeks og hans trofaste hest. Skulpturen fanger essensen av historien, med hesten som står stolt og fremkaller en følelse av lojalitet og styrke. Skapt av kunstneren Jan de Baat og avduket i 1959, har statuen blitt et ikonisk kunstverk i Groningen. Den er laget av bronse, noe som gir den en tidløs og varig kvalitet.

Groningen Museum-bygningen er et slående eksempel på moderne arkitektur, kjent for sin dristige og ukonvensjonelle design. Museets arkitektur ble åpnet i 1994 og er et resultat av et samarbeid mellom flere anerkjente arkitekter, inkludert Alessandro Mendini, Philippe Starck og Coop Himmelb(l)au. Bygningens eksteriør er en levende blanding av former, farger og materialer, og skaper en visuelt fengslende struktur som skiller seg ut langs Verbindingskanaal. Museet er sammensatt av flere sammenhengende paviljonger, hver med sin egen unike design og karakter. Den sentrale paviljongen, designet av Mendini, har et gyldent tårn og fargerike fasader, mens andre seksjoner inneholder innovative bruksområder for glass, metall og betong. De forskjellige arkitektoniske stilene gjenspeiler den eklektiske naturen til museets kunstsamlinger.