San Fruttuoso-klosteret, som ligger langs nasjonalparken som fører fra Camogli til Portofino, virker som et mirakel, omgitt av en liten bekk og beskyttet av et tårn fra 1500-tallet - et godt eksempel på et stykke arkitektur som er vellykket integrert i den naturlige konteksten. Men nettopp stedets utilgjengelighet og tilstedeværelsen av en ferskvannskilde gjorde det på 700-tallet til et ideelt sted for å grunnlegge en kirke. Det sies at det var martyren St Fructuosus selv som valgte bukten, og at han viste seg i en drøm for Prospero, biskopen av Tarragon, som var på flukt fra Spania for å unnslippe maurerne, og som lette etter et sted der han kunne beskytte asken etter helgenen. Klosteret ble gjenoppbygd på 900-tallet som et benediktinerkloster, men fra 1200-tallet ble klosterets skjebne knyttet til Doria-familien, som renoverte klosteret, la til loggiaen med to nivåer av trelysvinduer og flyttet familiegravplassen hit. I 1983 bestemte familien seg for å donere hele komplekset til FAI.
Gjenfødelsen av dette komplekset har pågått siden den gang. På området ligger det to svært forskjellige bygninger, som begge krever kontinuerlig pleie. I april 2017 ble de siste restaureringsarbeidene avsluttet, noe som innebar en overhaling av vannkilden som klokketårnet ble bygget ved siden av. Klosteret med klostergården og Doria-gravene, den primitive kirken og sognekirken, de arkeologiske levningene og den lille landsbyen … bare et personlig besøk kan gi deg muligheten til å oppdage den autentiske sjelen til dette stedet som ligger ved det krystallklare havet, og som nå tilbyr besøkende muligheten til å bo på gjestgiveriet - ideelt for dem som ønsker å komme seg bort fra alt som aldri før.