Du setter deg på sykkelen og begynner å tråkke. Byens travelhet forsvinner når du kjenner brisen mellom trærne i Parque Lezama, det første stoppet. Du fortsetter på veien og holder utkikk etter de ikoniske gule og blå fargene. Folk småprater i gatene og barn spiller fotball på fortauene. Du må være i La Boca, lidenskapens nabolag. Bombonera er tom, men du kan forestille deg stemningen som helt sikkert vil være der når det lokale laget vinner.

Du kommer til Caminito, det fargerike friluftsmuseet som ble unnfanget og realisert av Benito Quinquela Martín. Det myldrer av kunst rundt omkring: par som danser tango i gatene, kunstnere som maler mens musikere spiller. Det er vanskelig å tro at dette området ved elven Riachuelo for 120 år siden var byens viktigste havn.

Du setter deg på sykkelen og fortsetter mot Puerto Madero. Du har fortsatt de første innvandrernes bydel i ryggen når du beveger deg gjennom de massive glassbygningene. Folk går i dress og i et så hektisk tempo at man begynner å forstå hvorfor Buenos Aires kalles “raseriets by”.

Rett ved siden av betongjungelen er det plutselig en grønn oase. Du tråkker i pedalene mot det økologiske reservatet, som fremkaller bilder fra en tid lenge før menneskelig berøring. Du hører ingen tuting eller motorer, bare fuglesang og elvens stillhet. Nå kan du endelig puste i Buenos Aires.

Men sentrums mysterier kaller plutselig på deg, og du setter kursen mot det siste punktet på reiseruten vår: den imponerende Plaza de Mayo. Det er byens grunnmur og vitner til nesten hvert eneste kapittel i Argentinas historie.

Over 500 års historie på et øyeblikk: Buenos Aires' katedral, Cabildo og det rosa huset.

En kort sykkeltur, men en storslått tur tilbake i tid.