Inngangsbillett som gir adgang til de midlertidige utstillingene og slottets indre gårdsplass.
Omtrent 600 meter sørøst for byen Bellinzona, på det høyeste punktet av den steinete åsen der festningsanlegget ligger, står Sasso Corbaro-slottet, også kjent som Unterwalden-slottet siden 1506 og Santa Barbara-slottet siden 1818. Anlegget har en enkel utforming: en firkantet grunnplan som omslutter en liten gårdsplass, bygningene, to hjørnetårn – borgen og vakttårnet – samt den krenelerte gangbroen.
Av de tre slottene i Bellinzona er dette det eneste hvor man kjenner den nøyaktige datoen for når byggearbeidene ble påbegynt. Selv om det finnes dokumenterte bevis på at det allerede på slutten av 1300-tallet fantes et tårn for kontroll og overvåking av området rundt, var det først i de første månedene av 1479 at byggingen av slottet som fremdeles kan ses i dag, ble påbegynt. Slottet ble bygget for å motvirke de stadig hyppigere innfallene fra de konfødererte hærene i landskapet rundt Bellinzona, og byggingen ble gjennomført i raskt tempo – på hertugens ordre – av den berømte florentinske arkitekten Benedetto Ferrini, som døde av pesten høsten samme år. Arbeidet ble til slutt fullført av hertugens ingeniør Gabriele Ghiringhelli.
I tillegg til sin primære forsvarsfunksjon ble Sasso Corbaro-slottet også brukt som fengsel. I de påfølgende århundrene, etter 1798, da bygningen ble overlatt til seg selv, begynte den å forfalle; tidlig på 1870-tallet solgte kantonen den til et selskap som hadde planer om å omgjøre den til et hotell, og noen år senere til tre familier fra Bellinzona som gjorde den om til en sommerbolig. I dag huser bygningen midlertidige utstillinger, blant annet den praktfulle tresalen fra 1600-tallet, kjent som «Poglia-salen», som kantonen kjøpte i 1944 fra arvingene etter Poglia-familien.