Valentinoslottet ligger i Valentinoparken, Torinos nest største park, langs Corso Massimo D'Azeglio. Det hesteskoformede slottet ble bygget i det 16. århundre. Slottet var opprinnelig bare en residens langs elven, og det er oppkalt etter sankt Valentin, den romerske presten som viet par i hemmelighet etter at keiser Claudius 2 forbød ham å gjøre det.

På din vei rundt slottet vil du legge merke til den tydelige franske stilen til frontfasaden, som kan tilskrives prinsesse Christine Marie av Frankrike. Arbeidet ble gjort på 1600-tallet av de to arkitektene Carlo og Amedeo di Castellamonte, som også var far og sønn. Baksidens fasade, som vender mot elven Po, beholdt imidlertid sin italienske stil, så slottets stilarter representerer to av de store maktfaktorene på 1700-tallet.

Slottet har blitt brukt til mye forskjellig siden Savoiardenes tid: veterinærskole, kaserne, kongelig ingeniørskole og til slutt arkitekturfakultetet til den tekniske høyskolen, noe det er den dag i dag. Forberedelsene til verdensutstillingen i Torino i 1858 medførte at en stor del av slottets vakre franske interiør ble fjernet.

Valentinoslottet er ikke åpent for publikum, men det ligger vakkert til langs bredden av elven Po og er vel verdt å se utenfra. Gå gjennom Valentinoparken til middelalderlandsbyen (Borgo Medievale), der du finner mange rekonstruksjoner av bygninger fra 1400-tallet og trivelige kafeer.

I tiårene etter Savoiardenes fall ble en botanisk hage med geometrisk design innlemmet i Valentinoslottets opprinnelige park fra 1730. Den botaniske hagen, som eies av universitetet i Torino, blomstrer fremdeles flere hundre år senere og er åpen i helgene. Adgangen er gratis. Gå gjennom hagen for å ta bilder av slottet fra siden og beundre de 2000 planteartene der.

Ta offentlig transport til Valentinoslottet for å unngå problemer med Torinos ZTL-soner (områder med trafikkbegrensninger). Før eller etter slottsbesøket ditt kan du ta deg en bedagelig spasertur gjennom Valentinoparken.